Samlede Verker, IV. 1990 - 99: For sent å være pessimist nå!

Par : Nils Faarlund
Offrir maintenant
Ou planifier dans votre panier
Disponible dans votre compte client Decitre ou Furet du Nord dès validation de votre commande. Le format ePub est :
  • Compatible avec une lecture sur My Vivlio (smartphone, tablette, ordinateur)
  • Compatible avec une lecture sur liseuses Vivlio
  • Pour les liseuses autres que Vivlio, vous devez utiliser le logiciel Adobe Digital Edition. Non compatible avec la lecture sur les liseuses Kindle, Remarkable et Sony
Logo Vivlio, qui est-ce ?

Notre partenaire de plateforme de lecture numérique où vous retrouverez l'ensemble de vos ebooks gratuitement

Pour en savoir plus sur nos ebooks, consultez notre aide en ligne ici
C'est si simple ! Lisez votre ebook avec l'app Vivlio sur votre tablette, mobile ou ordinateur :
Google PlayApp Store
  • Nombre de pages236
  • FormatePub
  • ISBN978-87-7188-743-3
  • EAN9788771887433
  • Date de parution29/11/2016
  • Protection num.Digital Watermarking
  • Taille2 Mo
  • Infos supplémentairesepub
  • ÉditeurBooks on Demand

Résumé

På 1990-tallet står oppfattelsen av natur for meningsskrytene som en sosial og kulturell konstruksjon sentralt. Naturbegrepet har blitt en teoretisk konstruksjon. Samfunns- og samtidskritisk, og tro mot seg selv, skriver Nils Faarlund omvendt om en natur som 'får lov til å være seg selv'. Han søker å fange opp eller gi rom for det som ikke er menneskelig strukturert. Bl.a. med avsett i Heidegger bruker Faarlund naturbegrepet for det som utfoldes og har verdi uavhengig av menneskelige interesser og som ikke i vesentlig grad preges av menneskelig bearbeiding og innflytelse, samtidig som mennesket på en helt fundamental måte hører til (i) naturen.
Naturbegrepet levner overgangene mellom natur og kultur flytende og huserer i metafysikkens gråsone.
På 1990-tallet står oppfattelsen av natur for meningsskrytene som en sosial og kulturell konstruksjon sentralt. Naturbegrepet har blitt en teoretisk konstruksjon. Samfunns- og samtidskritisk, og tro mot seg selv, skriver Nils Faarlund omvendt om en natur som 'får lov til å være seg selv'. Han søker å fange opp eller gi rom for det som ikke er menneskelig strukturert. Bl.a. med avsett i Heidegger bruker Faarlund naturbegrepet for det som utfoldes og har verdi uavhengig av menneskelige interesser og som ikke i vesentlig grad preges av menneskelig bearbeiding og innflytelse, samtidig som mennesket på en helt fundamental måte hører til (i) naturen.
Naturbegrepet levner overgangene mellom natur og kultur flytende og huserer i metafysikkens gråsone.